Søk

bittesblog

Veien tilbake fra ME (kronisk utmattelsessyndrom)

Stikkord

ME

Spis brownies med god samvittighet ❤️


Holder på å tømme kjøleskapet for mat nå som det snart er avreise til Egypt, så det begynner å minke på diverse matvarer. Derfor ble det i dag brownies til frokost, ny oppskrift uten mel og melk. Den er da såklart glutenfri, den er sukkerfri og smaker himmelsk. Smelter på tunga. Jeg skulle lage vaniljesaus til, men hadde ikke det jeg trengte så det ble bare kake.

INGREDIENSER BROWNIES:

  • 4 store egg
  • 1 kopp raw cacao
  • 3/4 kopp fibersirup gold
  • 2 ts vaniljepulver (hadde ikke så jeg brukte vaniljesukker)
  • 1/4 kopp + 1 ss kokosolje
  • Litt salt

Forvarm ovnen til 175 grader. Smør ei form ca 14×20 cm.

Ha alle ingredienser i en foodprocessor og kjør til glatt. Hell røren i godt smurt form. ( røren er ganske løs ) Stek i ca 25-30 min. La brownieen kjøle seg ned og nyt med f.eks vaniljesaus, is og eller bær etter ønske.


Nå begynner alt å ramle på plass til ferien. Stort sett alt av skittentøy i huset er vasket. Huset begynner å se greit ut, hundene er badet, børstet og kloklipt. Koffertene hentet ned fra loftet og ferieshoppingen nesten i mål. Bare to dager igjen, så drar vi. Hundene er i trygge hender da eldstemann i huset blir hjemme, så da er alt under kontroll.

Kom forresten over en artikkel på facebook som var veldig interessant i forhold til ME sykdommen. Det som kom frem er det jeg har erfart, kostholdet har alt å si. Les den her

Klem ❤️ Beate

Å HA EN USYNLIG SYKDOM 😳 og litt tanker rundt kosthold

I mange år levde jeg med den «usynlige» sykdommen min. Ikke kunne den gipses, ikke kunne den opereres, ikke kunne den medisineres og ikke kunne du se på meg at jeg var syk.

Det vil si, det fantes noen få ganger at sykdommen gjorde seg gjeldende ute blandt folk. Det var ikke noe hyggelig. Det er forferdelig pinlig å gå bortover gaten og så plutselig, bang, ligger du der. Fryktelig pinlig, alle stirrer på deg, du har fått hull i buksa der du ligger på alle fire, og du ser hva de tenker. Hva er hun der påvirket av? Det de ikke visste, var at jeg hadde problemer med balansen p.g.a. at jeg var syk. Det er så inderlig lett å dømme.

Eller de gangene jeg orket å dra i selskap, men hjernetåken gjorde seg gjeldende p.g.a. bråk og surr og endte opp med å sitte der uten å si noe fordi hodet var fylt av bomull. Ja, jeg var hun derre kjedelige som aldri fant på noe å si. Hjernetåke kan gjøre det mot deg.

Desverre er det slik i dag at antallet som får denne sykdommen er pr økende. Det strides veldig om årsaker, hva som er korrekt behandling og så videre, og det er veldig mye uenighet rundt selve diagnosen. Jeg har vært heldig, jeg har klart å bli frisk.  Men det er desverre ikke alle som blir det. I mitt hode er grunnen til at jeg klarte å bli frisk, at jeg slumpet til å begynne i rette enden. Og rette enden for meg var kostholdsendringen. Jeg er av de prosentene som ikke var konstant sengeliggende og det gjorde meg i stand til å endre kostholdet. Nettet var redningen når det gjadt å finne mulige løsninger på hvordan jeg skulle legge om kosten, og etter hvert som kroppen responderte, kunne jeg bli mer aktiv. 

Jeg håper virkelig at forskningen som blir gjort rundt denne sykdommen kan gi flere svar på hvorfor enkelte blir syke og ikke minst hvorfor den arter seg så forskjellig fra person til person. Jeg  er overbevist om at det dreier seg om flere forskjellige sykdommer som gir seg utslag i samme sykdomsbilde. Jeg håper også at flere tenker litt som meg, og kjenner etter hvordan magen har det. Kansje er det mat den ikke vil ha som burde fjernes fra kosten. Magen sier gjerne fra den, om du bare lytter. 

I dagens samfunn vet vi ikke hva vi spiser lenger. All mat (med få unntak) er overbehandlet, full av E ditt og E datt, kunstig farge, kunstig smak og you name it. Vi skal ikke så mange år tilbake i tid før matallergier og intoleranser ikke fantes. Og grunnen; maten som ble spist kom gjerne fra lokale kilder. Stort sett alt ble laget fra grunnen av og folk visste hva de spiste. Kjøttet kom fra den lokale slakteren, fisken var selvfisket eller kjøpt rett fra fiskebåten, egg ble gjerne kjøpt av en nabo som hadde høns og det fantes en mor eller bestemor som kunne alle triksene i boka når det gjaldt å lage god mat fra grunnen av. Brødene var hjemmebakte uten ekstra gluten og alskens kunstig godteri var en sjeldenhet. Jeg sier ikke at alt var bedre før, men det skader ikke å reflektere over hva vi putter i oss. Tenk på barna og alt de får i seg! Vi burde alle bli litt mer bevisst på hva vi spiser.

Jeg er som sagt ingen ekspert på ME, men noe må jeg ha gjort rett. Jeg har klart å komme meg fra å ligge slik store deler av døgnet

  

til dette ( veldig konsentrert, øver inn nytt corebar program)

  

Ha en nydelig søndag

Klem ❤️ Beate

Hjemmet 

En rask titt innom for å fortelle at reportasjen i Hjemmet kommer i nyttårsutgaven, som er i salg i butikk f.o.m. i morgen (mandag 28.). Morsomt det, håper bare at det kan hjelpe noen til å tenke i nye baner.

  

Skulle egentlig legge ut noen oppskrifter i dag, for jeg har hatt bakedag. Men dagen har flydd av gårde, så det får bli i morgen i stedet. Etter at jeg var ferdig med kjøkkentjenesten ble det trimtur med Lucky og i kveld fototur siden det var slik en nydelig måne. Bare se 👇🏻

  
Bildet er tatt i Mauseidvåg.

Da jeg hadde besøk av journalisten fra Hjemmet ble det litt fotografering. Det er ikke ofte jeg legger ut bilder av meg selv, men for en gangs skyld ble jeg fornøyd, so here you go…..

   
 
Nå er det allerede sent på kvelden, så jeg sier god natt og sov godt 💤

Klem 💙 Beate

Hvorfor er mennesker så slemme med hverandre ? 😢

Søndag10.05 ble det publisert en artikkel om meg på nettsidene til noen aviser her i landet som har et samarbeide som de kaller Sprek og er relatert til helse. Artikkelen kan du lese her http://www.smp.no/100Sport/sprek/article533851.snd   Var på forhånd klar over at ME er et kontroversielt tema, men var faktisk ikke helt forberedt på det hatet som strømmer fra mennesker som sier de selv er ME syke.

Artikkelen kan jeg stå for fullt og helt, ellers hadde den ikke blitt publisert.

  
Det som sjokkerer mest er hvordan personer jeg vil karakterisere som nettroll hiver seg over tastaturet uten en gang å ha lest hele artikkelen og spyr ut edder og galle. De velger å si at jeg ikke har hatt ME fordi jeg ikke har det på samme måten som dem. Når jeg var på det sykeste, hadde jeg ikke orket å bruke den lille energien jeg hadde på å kritisere andre. Den ble brukt på positive oppbyggende ting.

Diagnosen er et faktum, den har jeg svart på hvitt. Skam dere, dere som er så snar til å dømme andre. Det blir klaget over at dere ikke blir tatt på alvor og at det er ekstremt vanskelig å bli trodd, samtidig som dere går til frontalangrep på meg. Det blir til og med skrevet at det er stygt gjort av meg å gå ut med at kostholdsomlegging og trening har virket for meg, fordi det er belastende for dem det ikke virker for. Hva om man sa det om andre sykdommer og kurer/medisiner ? Hvordan i alle dager skulle vi finne ut av de forskjellige behandlingsmetodene. Mennesker er forskjellig skrudd sammen, vi snakker gener, arv, miljø, kosthold osv. Vi kan ikke alle puttes inn i den samme firkantede boksen, ikke en gang når det gjelder ME. DET ER FORSKJELLIGE ÅRSAKER TIL AT SYKDOMMEN OPPSTÅR, ERGO MÅ DET VÆRE FORSKJELLIGE BEHANDLINGER SOM KURERER DEN OGSÅ. Forskningen er som mange påpeker absolutt ikke ferdig, den spriker også i mange retninget fordi de forskjellige sykehusene der det forskes ikke samarbeider. Etter at jeg fikk diagnosen min har jeg ikke hatt noen oppfølging fra helsevesenet. Jeg har ikke så mye som sendt inn ett spørreskjema om hvordan det har gått med meg. Der kan jeg love dere at det finnes store mørketall. Jeg har personlig blitt kontaktet av personer som selv har blitt friske, men vegrer seg for å si noe p.g.a. Holdningene som blir forfektet av ME miljøet her i landet. Jeg må bare si meg så hjertens enig med Live Landmark ( om du ikke vet hvem hun er gjør et søk på google ) som uttaler at hun driter i hvordan folk blir friske, det viktigste er at de blir det.

Det er nå en gang slik at når ting tas ut av sammenheng blir innholdet helt forvrengt. Slik også her. Jeg begyndte ikke å trene samtidig som jeg la om kostholdet, det gikk faktisk et helt svangerskap,  9 måneder før jeg følte meg klar til å forsøke. Jeg hadde tidligere forsøkt meg på opptrening uten kostholdsomlegging og det gikk rett skeis. Jeg brukte i tillegg lang tid på opptreningen, begyndte veldig forsiktig og økte gradvis.Tenker dere noen gang over at de dere kommenterer på er virkelige mennesker med virkelige familier som lever i et virkelig liv. Eller kan alt ofres på egoismens alter? Spør mannen min dere; han som en periode trodde at han aldri ville få tilbake den personen han giftet seg med; om jeg har vært syk. Be ham om å glemme de gangene han måtte komme hjem fra jobb for å bære meg i seng fordi jeg hadde kollapset på gulvet og ikke klarte å reise meg opp igjen. Eller alle foreldremøtene han måtte gå på alene fordi jeg hadde en vond dag. Alle 17 mai feiringene der han stilte i kiosk og på dugnad, uten meg. Skal tro hva barna deres lærer av måten dere kommenterer på facebook på. Barna mine leser det dere skriver på nett og lurer på hvordan noen kan si det dere sier om moren deres. Og før dere i det hele tatt får muligheten, nei jeg hadde ikke trodd at hatefulle kommentarer skulle bli resultatet av denne artikkelen , jeg trodde faktisk den ville være til håp og oppmuntring. Jeg vil gjerne ha kommentarer og synspunkter, og vil gjerne vite om andres erfaringer, men da helst saklige og gjennomtenkte kommentarer som ikke er skrevet i affekt.

Til slutt må jeg bare få sagt at jeg aldri har påstått at kostholdsomlegging og trening vil være gjennomførbart for alle, men jeg vil nå tro at for inaktive mennesker som ikke klarer fysisk aktivitet er det særdeles viktig å tenke på hva en spiser. Om en i tillegg til å være inaktiv propper kroppen full av usunn mat, sier det seg selv at en ikke blir friskere. Sukker har vist seg å trigge mange sykdommer og kroppen har ikke bruk for raffinert sukker til noe. Dere kan si hva dere vil , ingen har tatt skade av å spise sunt, kansje dere til og med ville føle dere bedre. 

Min historie var ment som oppmuntring til de som sliter med ME og som en liten solskinnshistorie ☀️ med håp. Synd at negative mennesker skulle prøve å gjøre den om til noe negativt. Naivt? Ja, kanskje, men jeg vil heller være naiv enn negativ.

Håper at det finnes noen der ute som føler seg aldri så lite oppmuntret av artikkelen, og om den kan være til hjelp for ETT menneske er det godt nok for meg. Det at mange, mange fler har klikket liker og delt artikkelen enn de som har kommentert negativt, sier litt om at den allikevel har blitt positivt mottatt.

Når jeg nå har fått utløp for litt frustrasjon, velger jeg å fokusere på gleden og lykken som det har gitt meg å føle meg frisk, jeg har et godt liv, jeg klarer å arbeide og å holde meg i form ved å spise sunt og trene, og det er jeg veldig takknemlig for. 🌺
Ha en nydelig kveld videre

Klem 💙 Beate

PS kansje får du se en solnedgang i dag. Sørg i så fall for å nyte synet og øyeblikket, og husk at hver solnedgang gir løfte om en ny soloppgang.

LANGHELG 💛💫⭐️ og mentalt sliten

Denne uken har vært en kort uke, men etter at reportasjen om meg ble publisert i diverse medier på nett, føles den endeløst lang. Ligger faktisk i sengen min og skriver dette nå 😳 klokken er over halv tolv og jeg kan ikke huske sist jeg lå så lenge utover dagen.

Hadde ikke sett for meg at andre som var rammet av ME skulle gå til ufine angrep på min person; men det har de altså gjort. Min historie er sann, det kan de som bor sammen med meg skrive under på, og jeg kan si med hånden på hjertet at så dårlig hadde jeg aldri fått meg til å oppføre meg mot et annet menneske. 

Hjemmet mitt har vært preget av frustrasjon fra de som ønsker å forsvare meg, men vi vet at å gå ut å kommentere på enkelte nettrolls kommentarer ikke fører noe godt med seg. Vi har derfor bestemt oss for å ikke gjøre det, men jeg kommer til å legge ut link til denne bloggen (som har vært et hemmelig prosjekt for meg) under kommentarene som er lagt ut. Jeg jobber med et blogginnlegg som vil være min reaksjon på det å komme i søkelyset på denne måten. Her kan de som virkelig er interessert i min historie, lese den.

Nå må jeg få si at jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra kjente og ukjente, og at SÅ mange har likt og delt artikkelen viser at den har vært viktig. Takk til dere alle, jeg setter veldig stor pris på det ❤️

Nå må jeg dra den utslitte skrotten min ut av sengen og starte dagen 👍🏻 satser på at det blir en fortreffelig dag, med gode opplevelser. Jeg lar meg ikke knekke så lett, har møtt motgang før jeg, som dere vet. ( ME SPØKELSET)

Nyyyyyt dagen dere, og husk at det eneste konkrete vi har er dagen i dag, gjør hver dag til den beste i ditt liv. XO XO

STOOOR KLEM FRA MEG ❤️

  
En seilbåt på vei ut fra havn i Alnes. Enkelt og vakkert 💙💙💙💙💙 CARPE DIEM

STREIK I HEIMEN – ingen middag i dag 😳 (Mor har gått til middagsstreik)

I dag har jeg nådd kokepunktet. I flere uker, nei, flere måneder har jeg tryglet, spurt, bedt pent og appelert til samvittigheten til mitt avkom som fortsatt bor hjemme hos mor. «Kan dere være så snill å hjelpe til litt?» Det er ikke stort jeg ber om; å holde noenlunde orden på eget rom, ta ut søppelet en gang i uken, legge skittentøyet der det hører hjemme og sette brukte kopper og kar i oppvaskmaskinen, støvsuge en gang i uken og ta ut papir til gjenvinning. Jo forresten, det må nok være for mye, FOR DET BLIR IKKE GJORT!!!!! 😡 

I dag ble det ikke middag, og det blir det ikke i morgen heller om de ikke begynner å GJØRE PLIKTENE SINE. Verst blir det nok på fredag, TACODAGEN, den kommer nok til å svi. Men jeg har kommet til det punktet at om ikke noe skjer, så blir jeg sprø. Ikke gidder jeg å kjefte og smelle, det fører ikke noe godt med seg, men går jeg til middagsstreik kommer de til å merke det. Ostesmørbrød smaker godt det, men det blir nok ganske kjedelig etter noen dager. 

Håper det virker ganske fort for jeg elsker å lage mat og jeg kan ikke drive å lage godsaker på kjøkkenet når jeg er i streik 😟. Blir et tveegget sverd dette, men JEG ER DESPERAT. Jeg trenger å ha noenlunde orden rundt meg, det gjør hverdagen litt lettere. Jeg jobber lange dager for tiden og rekker ikke over alt selv om min bedre halvdel gjør det han kan. Er litt alvor i dette også; MEspøkelset bruker å vise seg når jeg blir veldig sliten, og det er jeg nå. Håper kravene mine blir innfridd fort så jeg kan få avsluttet streiken. JEG har i alle fall lyst på middag 😋



Da sier jeg god kveld og god natt

Klem ❤️ Beate

FRISK – eller………..

Jeg vet at jeg har beskrevet meg selv som frisk her på bloggen. Det er også det jeg sier til mennesker jeg prater med når det gjelder ME-sykdommen. Men, jeg vet ikke helt; er jeg frisk, eller holder jeg sykdommen i sjakk fordi jeg spiser sunt og trener?

Mange oppfatter meg som fanatisk, fordi jeg prøver å leve sunt. For meg handler det ikke om fanatisme, det handler faktisk om frisk eller ikke. Jeg TØR faktisk ikke å gå tilbake til gamle vaner. Kroppen min sier fra med en gang jeg skeier ut. Sukker – magevondt, vanlig brød – magevondt, for lite søvn – energitap, lite trening – sliten o.s.v. Det er ikke fordi jeg tror jeg er bedre enn andre eller flinkere enn andre, jeg vil bare så gjerne være frisk.

Jeg kan en sjelden gang ta meg en fest eller rangle litt, men da må jeg hive innpå med boostere som acai, hvetegress, ingefær, spirulina, amla eller lignende dagen etter. Om ikke, kan det sitte ekstremt lenge i kroppen, og jeg får sykdomsfølelse. Det sier seg selv at det ikke skjer for ofte.

Men alt i alt føler jeg meg takknemlig ❤️ jeg har ingen livstruende sykdom og jeg har et godt liv. Jeg er heldig.

                                       

Stooor klem ❤️ fra meg

Long time no see

Tiden bare raser avgårde, får liksom ikke tid til ting lenger. Derfor ingen innlegg heller. Tror kanskje turbofarten i hverdagen har hentet meg inn, for nå ligger jeg rett ut og hoster og harker. Vet jeg ikke har lov til å klage, det er trossalt mer enn to år siden jeg var skikkelig forkjølet sist, men gøy er det ikke. Rastløs blir jeg i alle fall. Min teori angående turbofarten er at jeg mistet så mange år av livet mitt til MEn at jeg har så utrolig mye å ta igjen 😋. Men nok om det, siden jeg allikevel ligger her og ikke får gjort stort tenkte jeg at NÅ har jeg tid til et innlegg.
Har lenge gått og tenkt på å skrive om sykdommen min, ME sykdommen som tok så mange år av livet mitt. Det var det som var målet med bloggen, å få ut til andre som sliter at det finnes en vei ut av det, om ikke for alle så i alle fall for noen. Jeg vet at jeg har vært heldig, kroppen min har respondert positivt på endringene jeg har gjort, det hadde nok desverre ikke virket slik på alle.
Egentlig var det tilfeldigheter som gjorde at jeg begynte på det som faktisk er blitt en livsstilsendring. Diagnosen ble satt på St.Olavs, men noen ordentlig oppfølging eller behandling kunne de ikke tilby. Jeg ble rådet til å lytte til kroppen og for all del ikke overanstrenge meg. Slik gikk no dagan en periode, men jeg er ikke laget for å sitte stille. Lytte til kroppen min gjorde jeg, og den hadde det egentlig ikke så bra. Magen var i ulage, noe den hadde vært helt siden jeg fikk den hestekuren med antibiotika for mange år siden for å kurere lungebetennelsen. Jeg var veldig plaget av utslett og kløe og var konstant sliten og trett. Jeg begynte å søke på nettet, og sakte men sikkert begynte jeg å forstå at antibiotikaen hadde ødelagt veldig mye av den naturlige motstandskraften i kroppen min. Det som kom frem var at sukker er nummer en fiende for kroppen, og at jo mer raffinert en matvare er desto verre er den for kroppen.
I min søken etter hjelp slumpet jeg over lavkarbo, og fant ut at det kunne være veien å gå. Jeg kuttet ut sukker, brød, pasta, ris o.s.v., alt det som magen min reagerte på. Og det hjalp !!!! Energien begynte sakte men sikkert å komme tilbake og jeg begynte å ligne litt på mitt gamle jeg.
En dag følte jeg meg så overmodig at jeg dro med meg min bedre halvdel og meldte oss inn hos det lokale treningssenteret. Det er den beste investeringen jeg noen gang har gjort. Vi fikk hjelp av en treningsveileder til å sette opp ett styrkeprogram for oss, med hensyn til tidligere sykdom og problemer, og begynte med forsiktig styrketrening. Etter hvert som jeg ble modigere og sterkere, begynte jeg å delta på studiotimer; step, corebar, sirkeltrening og formen ble bedre og bedre. En dag ble jeg til min store overraskelse spurt av senterleder om jeg kunne tenke meg å gå kurs for å bli instruktør i corebar vital. Min første reaksjon var what nei det vil jeg aldri klare. Men etter å ha tenkt meg litt om så ble det jaaaa jeg har da ingenting å tape. Kurs gikk jeg, og instruktør ble jeg, og jeg elsker det. Nå i vinter skal jeg på kurs i Bodybalance fra Les Mills og jeg gleder meg veldig.
Det er bare dager som i dag, da jeg føler meg slik jeg gjorde når jeg fikk den fatale lungebetennelsen at jeg blir redd for å få tilbakefall. Men innerst inne vet jeg at om jeg lever sunt og holder meg i form er det veldig små sjanser for at det skjer igjen.
Livet er godt å leve og jeg er takknemlig for at jeg fant min vei ut av MEforbannelsen. Dit skal jeg aldri igjen, og om noen kan bli bittelitt inspirert av mine grep for å bli frisk, har bloggen hatt sin misjon.

Det å være frisk er for meg også deilige turer ut i naturen, her er et knippe bilder tatt i løpet av høsten i nærområdet her jeg bor.

IMG_0543.JPG

IMG_0542.JPG

IMG_0536.JPG

IMG_0537.JPG

IMG_0530.JPG

IMG_0540.JPG

IMG_0535.JPG

IMG_0538.JPG

Ha en koselig dag
Beate

Første blogginnlegg – ME/Ut på tur aldri sur

Det har vært nok en deilig dag med sol og varme. Vi er ikke så bortskjemt med slikt vær her på Sunnmøre, så her nytes det fullt ut. Min bedre halvdel begynte på ferie i dag så vi har prioritert å slappe av og kjenne på feriefølelsen.

Dette er mitt første blogginnlegg og selv om bloggen vil handle mye om ME vil det ikke være en «syteblog», men ha fokus på det som har hjulpet meg til å bli frisk. Jeg er ingen ekspert på ME, men jeg har gjort meg en del erfaringer som jeg håper kan være med på å hjelpe andre med samme diagnose. Slik jeg ser det er ikke ME en konkret sykdom, men mange forskjellige sykdommer som gir seg utslag i samme sykdomsbilde. Jeg har vært heldig i og med at jeg slumpet til å finne min kur, men det vil ikke si at den vil være riktig for alle.

Jeg begynte å bli syk i 1999, min yngste datter var da ca 9mnd gammel og jeg ble syk, skikkelig syk med lungebetennelse, ambulanse, sykehusinnleggelse og en feber som ikke ville ned. Heldigvis husker jeg ikke stort av det for det var så vidt jeg sto det over. Jeg ble pumpet full av forskjellige antibiotika og til slutt ga lungebetennelsen opp. Etter dette begynte jeg å hangle, var sliten hele tiden, følte meg aldri uthvilt, jeg begynte å rote med ord, jeg ramlet om kull på gaten, jeg fikk dobbeltsyn og karusellfølelseslignende anfall. Jeg mistet følelsen i hudpartier og hadde konstante muskelrykninger rundt det ene øyet.  Fastlegen min trodde det var MS og jeg ble henvist til en rekke forskjellige undersøkelser. Ingen funn i den retning. Jeg ble deretter en kasteball i systemet og ble sendt rundt fra den ene spesialisten til den andre, alle var enig om at jeg var syk, men ingen forstod hva det var. Livet gikk i bølgedaler, jeg var i fin form den ene dagen og fullstendig i kjelleren den neste. Diagnosen fikk jeg etter å ha blitt henvist til St Olavs Hospital i Trondhjem, smerteklinikken. Der gikk jeg gjennom diverse tester og endte opp med denne diagnosen. Behandling var det verre med. De kunne tilby samtaler med psykolog , men det var også alt. Jeg hadde noen samtaler med psykolog, greit nok det, men frisk ble jeg ikke av det. Neste innlegg som omhandler ME vil ta for seg hvordan jeg klarte å bli frisk.

Vil gjerne dele noen bilder fra turen min bedre halvdel og jeg hadde i kveld. Vi er så heldige å ha et vakkert turområde nesten utenfor døren og i kveld bestemte vi oss for å kickstarte ferien med en tur rundt Vassetvannet. Det var så fint lys i kveld så vi fikk tatt en del bilder, d.v.s. mannen tok bilder og jeg ble fotografert.

IMG_20140726_200527 IMG_20140726_201745 IMG_20140726_202340 IMG_20140726_203503IMG_20140726_205013IMG_20140726_203538

Vakker natur, deilig varmt vær og godt selskap; Life is good

Ha en nydelig søndag

Beate

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: