Søk

bittesblog

Veien tilbake fra ME (kronisk utmattelsessyndrom)

Kategori

ME

FRISK – eller………..

Jeg vet at jeg har beskrevet meg selv som frisk her på bloggen. Det er også det jeg sier til mennesker jeg prater med når det gjelder ME-sykdommen. Men, jeg vet ikke helt; er jeg frisk, eller holder jeg sykdommen i sjakk fordi jeg spiser sunt og trener?

Mange oppfatter meg som fanatisk, fordi jeg prøver å leve sunt. For meg handler det ikke om fanatisme, det handler faktisk om frisk eller ikke. Jeg TØR faktisk ikke å gå tilbake til gamle vaner. Kroppen min sier fra med en gang jeg skeier ut. Sukker – magevondt, vanlig brød – magevondt, for lite søvn – energitap, lite trening – sliten o.s.v. Det er ikke fordi jeg tror jeg er bedre enn andre eller flinkere enn andre, jeg vil bare så gjerne være frisk.

Jeg kan en sjelden gang ta meg en fest eller rangle litt, men da må jeg hive innpå med boostere som acai, hvetegress, ingefær, spirulina, amla eller lignende dagen etter. Om ikke, kan det sitte ekstremt lenge i kroppen, og jeg får sykdomsfølelse. Det sier seg selv at det ikke skjer for ofte.

Men alt i alt føler jeg meg takknemlig ❤️ jeg har ingen livstruende sykdom og jeg har et godt liv. Jeg er heldig.

                                       

Stooor klem ❤️ fra meg

Long time no see

Tiden bare raser avgårde, får liksom ikke tid til ting lenger. Derfor ingen innlegg heller. Tror kanskje turbofarten i hverdagen har hentet meg inn, for nå ligger jeg rett ut og hoster og harker. Vet jeg ikke har lov til å klage, det er trossalt mer enn to år siden jeg var skikkelig forkjølet sist, men gøy er det ikke. Rastløs blir jeg i alle fall. Min teori angående turbofarten er at jeg mistet så mange år av livet mitt til MEn at jeg har så utrolig mye å ta igjen 😋. Men nok om det, siden jeg allikevel ligger her og ikke får gjort stort tenkte jeg at NÅ har jeg tid til et innlegg.
Har lenge gått og tenkt på å skrive om sykdommen min, ME sykdommen som tok så mange år av livet mitt. Det var det som var målet med bloggen, å få ut til andre som sliter at det finnes en vei ut av det, om ikke for alle så i alle fall for noen. Jeg vet at jeg har vært heldig, kroppen min har respondert positivt på endringene jeg har gjort, det hadde nok desverre ikke virket slik på alle.
Egentlig var det tilfeldigheter som gjorde at jeg begynte på det som faktisk er blitt en livsstilsendring. Diagnosen ble satt på St.Olavs, men noen ordentlig oppfølging eller behandling kunne de ikke tilby. Jeg ble rådet til å lytte til kroppen og for all del ikke overanstrenge meg. Slik gikk no dagan en periode, men jeg er ikke laget for å sitte stille. Lytte til kroppen min gjorde jeg, og den hadde det egentlig ikke så bra. Magen var i ulage, noe den hadde vært helt siden jeg fikk den hestekuren med antibiotika for mange år siden for å kurere lungebetennelsen. Jeg var veldig plaget av utslett og kløe og var konstant sliten og trett. Jeg begynte å søke på nettet, og sakte men sikkert begynte jeg å forstå at antibiotikaen hadde ødelagt veldig mye av den naturlige motstandskraften i kroppen min. Det som kom frem var at sukker er nummer en fiende for kroppen, og at jo mer raffinert en matvare er desto verre er den for kroppen.
I min søken etter hjelp slumpet jeg over lavkarbo, og fant ut at det kunne være veien å gå. Jeg kuttet ut sukker, brød, pasta, ris o.s.v., alt det som magen min reagerte på. Og det hjalp !!!! Energien begynte sakte men sikkert å komme tilbake og jeg begynte å ligne litt på mitt gamle jeg.
En dag følte jeg meg så overmodig at jeg dro med meg min bedre halvdel og meldte oss inn hos det lokale treningssenteret. Det er den beste investeringen jeg noen gang har gjort. Vi fikk hjelp av en treningsveileder til å sette opp ett styrkeprogram for oss, med hensyn til tidligere sykdom og problemer, og begynte med forsiktig styrketrening. Etter hvert som jeg ble modigere og sterkere, begynte jeg å delta på studiotimer; step, corebar, sirkeltrening og formen ble bedre og bedre. En dag ble jeg til min store overraskelse spurt av senterleder om jeg kunne tenke meg å gå kurs for å bli instruktør i corebar vital. Min første reaksjon var what nei det vil jeg aldri klare. Men etter å ha tenkt meg litt om så ble det jaaaa jeg har da ingenting å tape. Kurs gikk jeg, og instruktør ble jeg, og jeg elsker det. Nå i vinter skal jeg på kurs i Bodybalance fra Les Mills og jeg gleder meg veldig.
Det er bare dager som i dag, da jeg føler meg slik jeg gjorde når jeg fikk den fatale lungebetennelsen at jeg blir redd for å få tilbakefall. Men innerst inne vet jeg at om jeg lever sunt og holder meg i form er det veldig små sjanser for at det skjer igjen.
Livet er godt å leve og jeg er takknemlig for at jeg fant min vei ut av MEforbannelsen. Dit skal jeg aldri igjen, og om noen kan bli bittelitt inspirert av mine grep for å bli frisk, har bloggen hatt sin misjon.

Det å være frisk er for meg også deilige turer ut i naturen, her er et knippe bilder tatt i løpet av høsten i nærområdet her jeg bor.

IMG_0543.JPG

IMG_0542.JPG

IMG_0536.JPG

IMG_0537.JPG

IMG_0530.JPG

IMG_0540.JPG

IMG_0535.JPG

IMG_0538.JPG

Ha en koselig dag
Beate

Første blogginnlegg – ME/Ut på tur aldri sur

Det har vært nok en deilig dag med sol og varme. Vi er ikke så bortskjemt med slikt vær her på Sunnmøre, så her nytes det fullt ut. Min bedre halvdel begynte på ferie i dag så vi har prioritert å slappe av og kjenne på feriefølelsen.

Dette er mitt første blogginnlegg og selv om bloggen vil handle mye om ME vil det ikke være en «syteblog», men ha fokus på det som har hjulpet meg til å bli frisk. Jeg er ingen ekspert på ME, men jeg har gjort meg en del erfaringer som jeg håper kan være med på å hjelpe andre med samme diagnose. Slik jeg ser det er ikke ME en konkret sykdom, men mange forskjellige sykdommer som gir seg utslag i samme sykdomsbilde. Jeg har vært heldig i og med at jeg slumpet til å finne min kur, men det vil ikke si at den vil være riktig for alle.

Jeg begynte å bli syk i 1999, min yngste datter var da ca 9mnd gammel og jeg ble syk, skikkelig syk med lungebetennelse, ambulanse, sykehusinnleggelse og en feber som ikke ville ned. Heldigvis husker jeg ikke stort av det for det var så vidt jeg sto det over. Jeg ble pumpet full av forskjellige antibiotika og til slutt ga lungebetennelsen opp. Etter dette begynte jeg å hangle, var sliten hele tiden, følte meg aldri uthvilt, jeg begynte å rote med ord, jeg ramlet om kull på gaten, jeg fikk dobbeltsyn og karusellfølelseslignende anfall. Jeg mistet følelsen i hudpartier og hadde konstante muskelrykninger rundt det ene øyet.  Fastlegen min trodde det var MS og jeg ble henvist til en rekke forskjellige undersøkelser. Ingen funn i den retning. Jeg ble deretter en kasteball i systemet og ble sendt rundt fra den ene spesialisten til den andre, alle var enig om at jeg var syk, men ingen forstod hva det var. Livet gikk i bølgedaler, jeg var i fin form den ene dagen og fullstendig i kjelleren den neste. Diagnosen fikk jeg etter å ha blitt henvist til St Olavs Hospital i Trondhjem, smerteklinikken. Der gikk jeg gjennom diverse tester og endte opp med denne diagnosen. Behandling var det verre med. De kunne tilby samtaler med psykolog , men det var også alt. Jeg hadde noen samtaler med psykolog, greit nok det, men frisk ble jeg ikke av det. Neste innlegg som omhandler ME vil ta for seg hvordan jeg klarte å bli frisk.

Vil gjerne dele noen bilder fra turen min bedre halvdel og jeg hadde i kveld. Vi er så heldige å ha et vakkert turområde nesten utenfor døren og i kveld bestemte vi oss for å kickstarte ferien med en tur rundt Vassetvannet. Det var så fint lys i kveld så vi fikk tatt en del bilder, d.v.s. mannen tok bilder og jeg ble fotografert.

IMG_20140726_200527 IMG_20140726_201745 IMG_20140726_202340 IMG_20140726_203503IMG_20140726_205013IMG_20140726_203538

Vakker natur, deilig varmt vær og godt selskap; Life is good

Ha en nydelig søndag

Beate

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: