I mange år levde jeg med den «usynlige» sykdommen min. Ikke kunne den gipses, ikke kunne den opereres, ikke kunne den medisineres og ikke kunne du se på meg at jeg var syk.

Det vil si, det fantes noen få ganger at sykdommen gjorde seg gjeldende ute blandt folk. Det var ikke noe hyggelig. Det er forferdelig pinlig å gå bortover gaten og så plutselig, bang, ligger du der. Fryktelig pinlig, alle stirrer på deg, du har fått hull i buksa der du ligger på alle fire, og du ser hva de tenker. Hva er hun der påvirket av? Det de ikke visste, var at jeg hadde problemer med balansen p.g.a. at jeg var syk. Det er så inderlig lett å dømme.

Eller de gangene jeg orket å dra i selskap, men hjernetåken gjorde seg gjeldende p.g.a. bråk og surr og endte opp med å sitte der uten å si noe fordi hodet var fylt av bomull. Ja, jeg var hun derre kjedelige som aldri fant på noe å si. Hjernetåke kan gjøre det mot deg.

Desverre er det slik i dag at antallet som får denne sykdommen er pr økende. Det strides veldig om årsaker, hva som er korrekt behandling og så videre, og det er veldig mye uenighet rundt selve diagnosen. Jeg har vært heldig, jeg har klart å bli frisk.  Men det er desverre ikke alle som blir det. I mitt hode er grunnen til at jeg klarte å bli frisk, at jeg slumpet til å begynne i rette enden. Og rette enden for meg var kostholdsendringen. Jeg er av de prosentene som ikke var konstant sengeliggende og det gjorde meg i stand til å endre kostholdet. Nettet var redningen når det gjadt å finne mulige løsninger på hvordan jeg skulle legge om kosten, og etter hvert som kroppen responderte, kunne jeg bli mer aktiv. 

Jeg håper virkelig at forskningen som blir gjort rundt denne sykdommen kan gi flere svar på hvorfor enkelte blir syke og ikke minst hvorfor den arter seg så forskjellig fra person til person. Jeg  er overbevist om at det dreier seg om flere forskjellige sykdommer som gir seg utslag i samme sykdomsbilde. Jeg håper også at flere tenker litt som meg, og kjenner etter hvordan magen har det. Kansje er det mat den ikke vil ha som burde fjernes fra kosten. Magen sier gjerne fra den, om du bare lytter. 

I dagens samfunn vet vi ikke hva vi spiser lenger. All mat (med få unntak) er overbehandlet, full av E ditt og E datt, kunstig farge, kunstig smak og you name it. Vi skal ikke så mange år tilbake i tid før matallergier og intoleranser ikke fantes. Og grunnen; maten som ble spist kom gjerne fra lokale kilder. Stort sett alt ble laget fra grunnen av og folk visste hva de spiste. Kjøttet kom fra den lokale slakteren, fisken var selvfisket eller kjøpt rett fra fiskebåten, egg ble gjerne kjøpt av en nabo som hadde høns og det fantes en mor eller bestemor som kunne alle triksene i boka når det gjaldt å lage god mat fra grunnen av. Brødene var hjemmebakte uten ekstra gluten og alskens kunstig godteri var en sjeldenhet. Jeg sier ikke at alt var bedre før, men det skader ikke å reflektere over hva vi putter i oss. Tenk på barna og alt de får i seg! Vi burde alle bli litt mer bevisst på hva vi spiser.

Jeg er som sagt ingen ekspert på ME, men noe må jeg ha gjort rett. Jeg har klart å komme meg fra å ligge slik store deler av døgnet

  

til dette ( veldig konsentrert, øver inn nytt corebar program)

  

Ha en nydelig søndag

Klem ❤️ Beate