Søndag10.05 ble det publisert en artikkel om meg på nettsidene til noen aviser her i landet som har et samarbeide som de kaller Sprek og er relatert til helse. Artikkelen kan du lese her http://www.smp.no/100Sport/sprek/article533851.snd   Var på forhånd klar over at ME er et kontroversielt tema, men var faktisk ikke helt forberedt på det hatet som strømmer fra mennesker som sier de selv er ME syke.

Artikkelen kan jeg stå for fullt og helt, ellers hadde den ikke blitt publisert.

  
Det som sjokkerer mest er hvordan personer jeg vil karakterisere som nettroll hiver seg over tastaturet uten en gang å ha lest hele artikkelen og spyr ut edder og galle. De velger å si at jeg ikke har hatt ME fordi jeg ikke har det på samme måten som dem. Når jeg var på det sykeste, hadde jeg ikke orket å bruke den lille energien jeg hadde på å kritisere andre. Den ble brukt på positive oppbyggende ting.

Diagnosen er et faktum, den har jeg svart på hvitt. Skam dere, dere som er så snar til å dømme andre. Det blir klaget over at dere ikke blir tatt på alvor og at det er ekstremt vanskelig å bli trodd, samtidig som dere går til frontalangrep på meg. Det blir til og med skrevet at det er stygt gjort av meg å gå ut med at kostholdsomlegging og trening har virket for meg, fordi det er belastende for dem det ikke virker for. Hva om man sa det om andre sykdommer og kurer/medisiner ? Hvordan i alle dager skulle vi finne ut av de forskjellige behandlingsmetodene. Mennesker er forskjellig skrudd sammen, vi snakker gener, arv, miljø, kosthold osv. Vi kan ikke alle puttes inn i den samme firkantede boksen, ikke en gang når det gjelder ME. DET ER FORSKJELLIGE ÅRSAKER TIL AT SYKDOMMEN OPPSTÅR, ERGO MÅ DET VÆRE FORSKJELLIGE BEHANDLINGER SOM KURERER DEN OGSÅ. Forskningen er som mange påpeker absolutt ikke ferdig, den spriker også i mange retninget fordi de forskjellige sykehusene der det forskes ikke samarbeider. Etter at jeg fikk diagnosen min har jeg ikke hatt noen oppfølging fra helsevesenet. Jeg har ikke så mye som sendt inn ett spørreskjema om hvordan det har gått med meg. Der kan jeg love dere at det finnes store mørketall. Jeg har personlig blitt kontaktet av personer som selv har blitt friske, men vegrer seg for å si noe p.g.a. Holdningene som blir forfektet av ME miljøet her i landet. Jeg må bare si meg så hjertens enig med Live Landmark ( om du ikke vet hvem hun er gjør et søk på google ) som uttaler at hun driter i hvordan folk blir friske, det viktigste er at de blir det.

Det er nå en gang slik at når ting tas ut av sammenheng blir innholdet helt forvrengt. Slik også her. Jeg begyndte ikke å trene samtidig som jeg la om kostholdet, det gikk faktisk et helt svangerskap,  9 måneder før jeg følte meg klar til å forsøke. Jeg hadde tidligere forsøkt meg på opptrening uten kostholdsomlegging og det gikk rett skeis. Jeg brukte i tillegg lang tid på opptreningen, begyndte veldig forsiktig og økte gradvis.Tenker dere noen gang over at de dere kommenterer på er virkelige mennesker med virkelige familier som lever i et virkelig liv. Eller kan alt ofres på egoismens alter? Spør mannen min dere; han som en periode trodde at han aldri ville få tilbake den personen han giftet seg med; om jeg har vært syk. Be ham om å glemme de gangene han måtte komme hjem fra jobb for å bære meg i seng fordi jeg hadde kollapset på gulvet og ikke klarte å reise meg opp igjen. Eller alle foreldremøtene han måtte gå på alene fordi jeg hadde en vond dag. Alle 17 mai feiringene der han stilte i kiosk og på dugnad, uten meg. Skal tro hva barna deres lærer av måten dere kommenterer på facebook på. Barna mine leser det dere skriver på nett og lurer på hvordan noen kan si det dere sier om moren deres. Og før dere i det hele tatt får muligheten, nei jeg hadde ikke trodd at hatefulle kommentarer skulle bli resultatet av denne artikkelen , jeg trodde faktisk den ville være til håp og oppmuntring. Jeg vil gjerne ha kommentarer og synspunkter, og vil gjerne vite om andres erfaringer, men da helst saklige og gjennomtenkte kommentarer som ikke er skrevet i affekt.

Til slutt må jeg bare få sagt at jeg aldri har påstått at kostholdsomlegging og trening vil være gjennomførbart for alle, men jeg vil nå tro at for inaktive mennesker som ikke klarer fysisk aktivitet er det særdeles viktig å tenke på hva en spiser. Om en i tillegg til å være inaktiv propper kroppen full av usunn mat, sier det seg selv at en ikke blir friskere. Sukker har vist seg å trigge mange sykdommer og kroppen har ikke bruk for raffinert sukker til noe. Dere kan si hva dere vil , ingen har tatt skade av å spise sunt, kansje dere til og med ville føle dere bedre. 

Min historie var ment som oppmuntring til de som sliter med ME og som en liten solskinnshistorie ☀️ med håp. Synd at negative mennesker skulle prøve å gjøre den om til noe negativt. Naivt? Ja, kanskje, men jeg vil heller være naiv enn negativ.

Håper at det finnes noen der ute som føler seg aldri så lite oppmuntret av artikkelen, og om den kan være til hjelp for ETT menneske er det godt nok for meg. Det at mange, mange fler har klikket liker og delt artikkelen enn de som har kommentert negativt, sier litt om at den allikevel har blitt positivt mottatt.

Når jeg nå har fått utløp for litt frustrasjon, velger jeg å fokusere på gleden og lykken som det har gitt meg å føle meg frisk, jeg har et godt liv, jeg klarer å arbeide og å holde meg i form ved å spise sunt og trene, og det er jeg veldig takknemlig for. 🌺
Ha en nydelig kveld videre

Klem 💙 Beate

PS kansje får du se en solnedgang i dag. Sørg i så fall for å nyte synet og øyeblikket, og husk at hver solnedgang gir løfte om en ny soloppgang.